Lazy-eye, muffinmage og ullhår? Javel da, så har jeg kanskje det…

Jeg vet ikke hva det kommer av egentlig. Er det fordi jeg er eldre enn før, eller er det fordi jeg har valgt å bruke mindre tid på å bry meg om andres meninger rett og slett? Men uansett, sånn har det nå engang blitt. 

Nok en gang har kroppspress blant unge blitt en del av medias søkelys. Det toppet seg kanskje når hele Norges toppblogger, Sophie Elise,  gjestet debatten med Fredrik Solvang på NRK denne uken. Og det hele fikk meg til å tenke litt på meg selv og min egen oppvekst igjen. La meg ta deg litt tilbake i tid…

Som alle andre ungdomsskoleelever i fjortissalder var jeg sterkt opptatt av å «passe inn». Man måtte passe på å henge med de kule gutta, alltid kle seg riktig, og ikke minst, man kunne ikke finne på å se annerledes ut enn «akseptabelt».
Der, midt i det hele sto lille Jørn. Gutten med en død sau som hår på hodet, et snev av lazy-eye, lett stamming og litt for mye rundt midjen i følge ukebladene vi kunne finne i skolebiblioteket. Allikevel var jeg en middels populær gutt, men dette hadde nok mer med mine musikalske ferdigheter å gjøre enn at jeg faktisk var så kul som det kunne virke som. Mobbing og harselas rundt både utseende, og oppførsel var gjerne dagligdags og noe jeg bare måtte finne meg i.

969675_10152840225915254_379711339_n
Omtrent slik de fleste kan huske at jeg har sett ut de siste 15-20 årene. (minus noen cm i høyde)

Nå, når jeg har rundet 30 og vel så det klarer å se meg selv i et litt annet speil innser jeg at både lazy-eye, litt ekstra rundt midjen og det noe småfriske ullhåret mitt bare er en del av sjarmen med meg selv. Det jeg ble sårt mobbet for i hele oppveksten har på mange måter blitt kjennetegnet med Jørn og noe alle vet at jeg kommer med som en liten «pakke». Det er mye mulig at disse tankene dukket opp under oppveksten også, men de ble brått overskygget av alt annet som kom haglende mot meg i skolegården og på fritiden, og dermed fort glemt.

Som sagt er det mye fokus på kroppspress om dagen, men det er sjeldent du hører mye om kroppspress blant unge gutter? Det var derfor helt nydelig å lese at vår egen Hollywoodtreneren – Cornelis Elander, etterlyste historier fra yngre gutter om kroppspress.

Jeg er ikke sikker på om det faktum at jeg har kommet over alt dette har noe med alderen min å gjøre, eller om det skyldes at jeg velger å overse «de perfekte» i sosiale medier til enhver tid, men en ting er i hvert fall sikkert. Hadde jeg latt Facebook- og Instragramfeeden min bli spammet ned med disse perfekte profilene hver dag kan det fort hende at jeg fortsatt hadde hatt det samme problemet.

Det jeg mener er rett og slett, rydd opp i din egen feed, og bli kvitt alle disse profilene som tynger deg ned. Det hjelper deg garantert ikke i lengden å se på noe du innerst inne vet at ikke er godt for deg i alle fall. Følg heller med på matbloggere, interiør og normale mennesker. Det er langt bedre å se en middag på instagram enn å se en overtrent kropp som garantert er photoshoppet for å få deg til å føle deg ødelagt uansett.

Og husk, slik Joe Cocker sa det så fint
You are so beautiful….
Og det er du UANSETT!!! 

Det faktum at jeg nå velger å skrive dette, på en treningsblogg, er ikke noe mer rop om oppmerksomhet enn man finner ellers i media, men snarere et varsko til alle der ute at det er ikke bare med yngre jenter man finner kroppspress. Som regel er det ikke de samme fokusområdene på oss gutter, men presset er der like fullt og kanskje desto større for mange. 

Reklamer

Løpeåret 2018 – kort oppsummert

Mange stusser sikkert litt på at jeg allerede nå oppsummerer løpeåret 2018, men det er nå en gang sånn at jeg nå er ferdig med alle løp jeg skulle gjennom, og opptreningen til neste sesong har startet allerede. Ja, jeg får det til å høres ut som jeg er toppidrettsutøver når jeg nevner opptrening og alt det her, men med neste års kalender foran meg ser jeg at jeg like gjerne kunne vært det.

Hvordan gikk det egentlig?
Jo, løpeåret startet jo ganske så brokete for min del. Med beinhinnebetennelser, vondt i ryggen og ikke minst kramper i «vil-ikke» startet sesongen ganske bedriten med at jeg allerede i mars hadde 2 stk DNF notert ned på arket. – ingen krise for så vidt, men det ødela store deler av motivasjonen for vårsesongen. Og hva var høydepunktet i år Les mer «Løpeåret 2018 – kort oppsummert»

Team Ingebrigtsen – Er Gjert genial? Eller bare en overambisiøs løk av en far?

Overskriften er kanskje ikke den hyggeligste jeg har laget på lenge? Men det ligger en lang og god tankeprosess bak det hele.

2018_European_Athletics_Championships_Day_5_(27)
De tre brødrene i aksjon under EM i Berlin 2018               Foto: Scanpix

På lik linje med veldig mange andre her i landet følger jeg med på NRK-serien «Team Ingebrigtsen«, og som mange andre klarer jeg ikke la være å la meg fascinere av faren i bildet. Nemlig Gjert Ingebrigtsen
Episode ut og inn kan vi følge denne fanatiske figuren av en familiefar med 7 barn, hvorav 3 av guttene så langt har etablert seg i verdenseliten på mellomdistanse, mens et siste utskudd – minste søster begynner å komme seg fremover i feltet på rundbane selv. Les mer «Team Ingebrigtsen – Er Gjert genial? Eller bare en overambisiøs løk av en far?»

Første skoledag på Høyskolen – KIF

Da var studieåret 2018/2019 endelig i gang, og startskuddet på noe helt nytt i livet gikk for fullt.
En studietid jeg bare gleder meg mer og mer til etterhvert som tiden går og jeg kommer mer i gang – allerede etter 10 minutter på første dag, skjønte jeg at dette var det rette valget…

Dagen startet 09:00 på «Loftet» – vår egen studentinkubator på campus med mye info, aktiviteter for å bli kjent og enda litt mer info.  Les mer «Første skoledag på Høyskolen – KIF»

Møkkavær og innesitting

For de fleste er sikkert 50% av overskriften min en vanlig dag?
Du starter dagen i pysj-buksa, slår på tv´n og kaffetraktern og blir litt for lenge i sofaen. Etter å ha vært litt for lenge i sofaen går du for skams skyld å kler på deg noe annet, og deretter setter deg ned i sofaen igjen….
Så går du å legger deg etterhvert… 

Vel, sånn var min dag i går følte jeg.
Sov helt til klokken 09:30, og når jeg endelig sto opp var det bare å kikke ut av vinduet og konstatere at møkkaværet som meteorologisk institutt skrøt så fælt av i går, faktisk kom. Les mer «Møkkavær og innesitting»